16. sep
REDSKAP: «Mannen og kvinnen formet sine redskaper av stein, tre, bein og gevir», skriver Tore Dahl i dette essayet. Denne øksa av stein dateres til yngre steinalder, cirka 2500 f. Kr. Den ble funnet i Tangenvika, på stranden sørvest for Korsødegården i 2012. Foto: Erik Mostue, Anno Domkirkeodden, inventarnr: dig-030364
 
Essay: Yngre steinalder over Mjøsbygdene

Publisert: 01.aug.2019 09:17
Oppdatert: 01.aug.2019 09:17

Neolittisk tid – yngre steinalder (3800 til 1700 f.kr.). Bondesteinalderen. Befolkningen økte. Etterhvert forsørget folk seg gjennom jordbruk og husdyrhold. Period­en avsluttes av nye redskaper av metall ble utviklet – overgangen til Bronsealderen:

«Og reglene var uskrevne. Lover skrevet ned i naturen selv». Mennesket måtte stå samlet i kampen om tilværelsen. Dette unge paret brøt normen – drog ut på egen hånd, og med seg hadde de såkorn! De fulgte vannveien Glomma/Vorma opp til Mjøsbygdene. På samme tid som sumer­erne bygde byer i Mesopotamia – sivilisasjon­ens vugge ...

Og landet var godt

Mellom Kringsjå og Remmen står en ung kvinne og ser utover Vestbygda. Vår stammor. Landet som i middelalderen skulle få navnet Skaun – som betyr den vakre. Det hun nå skuer er nærmest som en edens hage. Hun får øye på en blomstereng der Stange kirke ligger idag: «Der skal vi dyrke», sier hun og snur seg til sin mann. Kunnskap om jordbruk er en arv de har brakt med seg fra Danmark gjennom generasjoner.

De første

korndyrkerne

De har ennå ingen barn. De har ungdommen og veldige krefter, og mannen har kunnskap om steinalderens bygging av hustufter. De blir de første til å dyrke korn i Vestbygda. Kornsorten er bygg. Dette er Stange 3600 år før Kristus. Bondesteinalderen har tatt det første grep. Senere kom hvete, så havre og til sist rug.

Det første landbruket oppstod i Anatolia (Tyrkia), Irak og Palestina for 11.000 år siden. Den spredte seg utover Europa til Danmark og videre til Norge.

Motstand mot

veidefolket

Likevel, det skulle gå over tusen år fra disse nyskap­ende naturens barn til jordbruket ble valgt som en permanent løsning. For den møtte motstand av veidefolket. Fangstmenn, jegere og samlere som var vel etablert i Norge.

I nesten 6.000 år (eldre steinalder) hadde vi vært jegere og samlere. Vi trengte ikke forandring. Noe som er helt unikt. Da det endelig skjedde tok overgang­en bare 100 til 200 år. Det ble krisetider. Mindre vilt, klimaforandring og regulær innvandring av et nytt folk med kunnskap om jordbruk.

Ennå var de jegere og samlere. Over tusen år før Kheopspyramiden i Egypt sto ferdig 2.580 f.kr. Men de såg etter permanent bosetning. Å dyrke korn var ikke liv laga. Et slit – likevel kom det. Om ikke annet til noen «pitabrød» stekt over stenhellene.

Den velsignede

matjorden

Den kambrosiluriske berggrunnen i store og små folder danner det karakteristiske bølgende landskapet utover bygda vår. Avsetningen under og etter istid­en ble blottlagt etter at isdekket trakk seg tilbake, og gav oss den velsignede – matjorden! Et veldig mangfold av skog, edelløvskog, blomsterenger og vegetasjon steg frem. Hassel, or, alm og etterhvert eik, og store eikeskoger strekte seg sørover. Alt dette er varmekjære tresorter. Da det ble kjørligere begynte storskogen for alvor å ta over, 2.000 f.kr. Og eikeskogen ble mer og mer uttynnet der den russiske grana tok over.

Pioner

Det var ikke til å komme forbi at disse to pionerene kunne bli utsatt for plyndring av veide­folket. Helgøya var noe av det første som ble tatt i bruk av bondesteinalder-mennesket fordi den var en naturlig festning. Derfor valgte de ikke å bosette seg så nære Mjøskanten, selv om de måtte fiske. Mannen bygde en solid hytte. Den sto i hundre år. Og de bodde riktig så bra. Gulvet grov han ned i bakken og dekket til med bark og kvister. Til tak og vegger brukte han stokker/staur som han dekket til med torv. I under­taket brukte han never, så det ble tett. Et åpent ildested med hull i taket gjorde susen der de kunne varme opp stener til matlaging. Var stenene rødglødende kunne de henge opp en skinnsekk og koke maten. Eller grave ned rødglødende stener, pakke inn kjøttet i blader og legge torv over. Kjøttet ble saftig og mørt. De var tålmodige – i alt de gjorde ...

Mannen og kvinnen formet sine redskaper av stein, tre, bein og gevir. Pilspissene var i flint importert over til Norge fra Danmark. Likeså flintdolken, flint-fiskekroker og skafthulløksa som ble brukt til å rydde land og til bygging. Også en flintsigd hadde han brakt med.

Å jakte var mer forutsigbart enn å dyrke korn. Likevel ble den lille og første avlingen nok til at de kunne hamstre litt mel, steke brød, eller lage grøt.

Urinstinktet

«Handling er eneste sannhet». 

Kvinnen høstet bær, hassel­nøtter, erteplanter og det hun fant som var spiselig og til lindring. Og nå var hun blitt gravid. Det er noe vakkert og grasiøst over hennes vesen, og av utseende er hun er lik oss. Der hun sanker bær bare ikledd en mårpels rundt livet. På bena har hun mokasiner i skinn og snøring oppetter leggen. Med seg har hun en hund. Hva slag det er er ikke godt og si, men hunden har fulgt mennesket helt siden eldre steinalder. Også språket de snakker vet vi lite om.

Deres tanke- og føleleses liv er enestående. Bevisstheten er en uendelig mye større intelligens enn tankene, og deres bevissthet er ennå integrert i naturen –  den universelle bevissthet. En kjærlighet uten motsetning som viser at mennesket er grunnleggende godt. Det er denne bevisstheten (den ultimate gåte i universet) som får tanketomme atomer i ei levende celle til å utføre sine presisjonsoppgaver hinsides enhver ingeniørkunst – hemmeligheten bak livet (et slags gudsbevis, en kraft – en uendelig intelligens).  

Hva denne kvinnen kan og vet, er forlengst borte idag. Hun lever fullstendig i nået, bare henført i en aura av dagens gjøremål. Egoet er ennå ikke «født.» Hun lever i væren. Hadde hun levd i middelalderen ville hun blitt brent på bålet som heks.

Egoet

I løpet av en trehundreårsperiode ble mellom tre og fem millioner kvinner torturert og drept av den «hellige inkvisisjonen» (romersk katolske kirke). Det eneste kvinnen behøvde å gjøre var å være glad i dyr, gå alene på markene eller i skogen eller samle medisinplanter. Det hellige feminine ble erklært for å være demonisk. En hel dimensjon forsvant fra det menneskelige erfaringsområdet. Egoet, en funksjonsfeil hos mennesket gjennom tusenvis av år, hadde utviklet seg til å bli en galskap – en sinnsykdom som har nådd epidemiske tilstander. «Mennesket er et sykt dyr som har glemt å være dyr» (Shopenhauer).

Det er iferd med og snu. En omfattende blomstring av den menneskelige bevisstheten ser en overalt. Det som holder igjen er det som er gjennomsyret av det største egoet på planeten: Makt, politikk, religion, eiendom og profitt.

Det unge paret i yngre steinalder er ikke engang klar over at de ikke har noe ego. Det neste steg i den menneskelige utviklingen er å finne tilbake da mennesket ikke hadde noe ego bare at denne gangen er du klar over det.

Det eneste du trenger å gjøre for å bli klar over egoet i deg er å bruke bevisstheten til å observere tankene i deg. Å forstå dette er lidelsens opphør. I deg – og i verden...

Harmoni

Det er ettermiddag. Skreifjella speiler seg i en slags sydeuropeisk blomstring og fauna. Det nyfødte barnet ligger i en komse mannen har laget i skinn og tre. De velduftende blomstene kvinnen bærer frem har hvert med på og forme menneskets bevissthet helt siden mennesket forlot sitt gode skinn og ble: Homo sapiens sapiens – menneske som vet at det vet...

Neste gang i Stangeavisa: Bronsealderen (1700 – 500 f.kr.). Permanente bosetninger (langhus). Jordbruk. Hierarkisk kultur og det å eie land ble viktig (egoet slår rot). Vokste fram en «høvdingklasse». Handel og krigerferd i Syd-Skandinavia. Hentet hjem bronse (tinn/kobber).

 
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no