25. aug
 
Kåseri: Vest i Stange

Publisert: 14.mar.2019 08:28
Oppdatert: 14.mar.2019 15:04

Flatbygdene går nedover i Vestbygda. På Ja-benken ser du Helgøya og Hovingsholm, godset til Kitty Hoel. Som liten var Toten en annen verdensdel, der lysene blinket på Starum.

Felemaker Ole Wie rodde seg bort i tåka til denne verdensdelen. Arnt Ust klappet han på skulda og sa; « det var da godt du kunne språket, da, Ole».

Tusen års visdom er pløyd opp i dette vakre landskapet. En av Norges rikeste jordbruksbygder.

Århundrers livserfaring er nedfelt i Othar Opsand på Stor Gillund. En norsk viking som har svømt over Mjøsa bare på moroskyld, etter at sæden var trygt i jorda.

Kliffe (Kristoffer) Godager, født 1946, har drevet Lahlum Nedre siden 1975 fram til 2011. Han bor nå i føderådsbygningen. Kliffe er en beskjeden mann og tørker ta seg på bena før han går ut på jordet. Det er en metafor og min beskrivelse av han som menneske. Et menneske med kunstner-ånd, som har holdt gårdstradi­sjonen i hevd.

På Lahlum kom de alle. Med eller uten soplimer. Einar Dælingstuen kom og fikk påtår og mat. Var det igjen soplimer, måtte Helge (Godager) kjøpe dem alle. Også Johan med hatten (Pedersen) var der i  i Alf Prøysens ånd. Pål husker han fikk sitte på fange hans i trappa i folkestua.

Martin Fyrstikkasken (Lauritsen) var sveiser på Lahlum. En original som bestandig forble en tro kopi ta seg sjøl – der han datt gjennom skaran i måneskinn med en sekk poteter på ryggen.

Hvem vet historien? Hvem vet hvordan det såg ut i Vestbygda for tusen år siden? Favnet det blomsterenger før grøden kom, eller var det tett skog? Hva tenkte mennesket? Så kom middelalder­en og bygda ble kalt Skaun, som betyr den vakre ...

Som barn av mitt sinn vandret jeg Rotlia for første gang. I 1971 gav Finn Kalvik ut «Tusenfryd og grå hverdag.» Vakre melodier og tekster av Ralph Mc Tell, Andrè Bjerke og Inger Hagrup. En dragning mot Rotlia, med musikk­en med meg. Rotlia ble fredet dette året ved den kongelige resolusjon. Edelløvskog, sopp og fugleliv. Denne edelskogen har vært der siden den siste istid ­– innlandet langt mot nord ...

Mjøsa, hvordan såg du ut? Skreifjella, når såg du dagens lys? Vi er vest i Stange – ­skuer.

Hva vet vi om gravhaugene? Vi vet om Tingvoldkrysset. Vi vet ikke noe om de sagnomsuste tankeminene til våre slektninger. På Hosmestad. Det ligger en gravhaug, trolig fra yngre jernalder. Det sier meg ikke noe. Det var ingen som gikk med avisa den tid­en. Hvilke lengsler hadde de? Såg de bål som blinket på Toten? Huseby gård. Gammal. Eldre enn haugene. En kongsgård. De norske kongesager.

Alt dette vet Villiart, som ble elsket av båtfolket i Stange. Villiart var en sten der han satt og studerte Mjøsa. Hele vikingertida var innfelt i denne storhet av en original. Han bare gapa da han sa ja, men det var nok ...

Kliffe har startet opp Gråtassen. Den er oppatt-pusse og i fullkommen  stand. I låven på Lahlum. Det er så mye flinke folk så det halve kunne klart seg.

Vestbygda; «hva tenker du.»

Morfar, Øivind Skogen, har murt opp ny kålkjeller på Gillund. Mor-mor, Tordis, er ute i hønehuset. Det er så mange av dem. På Veen støve det på jordet. Det er våronn.

På Rekstad hos Jon er det liv. Han har hentet stenplukkere. Jon ville ha storhetene av originalene i Stange. Ragnvald Adolfsen, Victor Lundqvist, Arne Johansen, Arve Myhre. Så var det lønning på Hans Majestet’s kontor. Lønning og vodka i et sølvbeger.

Jeg var hos Margit Knudsen på Nedre Alm og hjalp til. Per Pinnerud var gårdsbestyrer. Ryggtavla hass var en kopi av låve­døra. Jeg plukket poteter hos Tore Kaatorp på Rå. Han delte ut melkesjokolade midt på dagen. Det var så godt så en skulle hatt flatbrød attåt.

Gårdene. Jeg var der. Arnfinn Austlid på Såstad.  Even Haug på Ihle. En dyktig skiløper. Arild Rønning og jeg spilte i bryllup på denne gården. Pedersen på Tingvold var hovmester. Magnus Hoelen på Frang. Per på Hemstad. Ivar Andersen (Løvlund) på pumpestasjon. Mjøspilker. Påskebrun som ingen. Styggsterk.

Anders Dahl, Louise Gjør, Oskar Hjermstad, Jens Ringnes, Hans Petter Lahlum. Alt som kommer opp av navn i Vestbygda er barn av denne visdom. De rører ikke dyrket mark. De dyrker den.

Svartglugga i Stange kirke. Magnus Dahl malte dette spiret med taljer og det hele. Som det skulle vært skyskraperne i New-York. Aldri har jeg sett en kirke så riktig plassert. Det må ha vært en pil som ble skutt ut – der skal den ligge. For det sto en enda eldre stenkirke der før 1250...

Alt er gammalt i Vestbygda. Det er derfor visdom er så vakker...

Tore Dahl

 
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no