22. aug
ULV: Ulven har vært et hett diskusjonstema i jula. Arkivfoto: Privat
 
Kan jeg få lov til å mene at vi skal ha ulv i Norge?

Publisert: 02.jan.2017 15:48
Oppdatert: 03.jan.2017 11:56

Kan jeg få lov til å mene at vi skal ha ulv i Norge, uten å bli definert som naiv og romantisk ulve­elsker? Kan jeg mene at å se en ulv i skogen er spennende, men likevel synes det er grusomt for de som finner igjen ihjelrevne sau de har stelt godt med og får truet næringsgrunnlaget i utmarka si? Kan jeg ha lov til å respektere kunnskapen til de som forsker på rovdyra våre og samtidig ha medfølelse med de som er redd for ungene sine i deler av Trysil?

Er det lov å mene at vi kan beskatte ulven i ulvesonen i Hedmark noe mer, uten å være enig i det nyeste rovdyrforliket på Stortinget eller tro at Vidar Helgesens eventuelle avgang løser utfordring­ene vi har? Jeg vil heller ikke endre Naturmangfoldloven eller kalle Bernkonvensjonen for tull.

Er det lov å være FOR en rovdyrsone og likevel være realistisk nok til å skjønne at det ikke er forenlig med en sauenæring i våre deler av landet? Den brutale sannhet er at streifulv fra Sverige (med eller uten rovdyrsone) vil gi tap av sau til ulv i Hedmark og Østfold, ja sikkert også på andre steder på Østlandet også i framtida. Faktum er også at andre rovdyr og andre årsaker tar mer sau enn ulven, slik var det også før. Er det lov å si at rovdyr og skogsdrift kan kombineres i Hedmarks skoger, men at jakt som næring ikke blir like attraktivt overalt? Er det vår egen lokalbefolknings jakt med hund og den type rekreasjon ulven truer, og ikke grunnlaget for all bosetting i distriktene i Hedmark?

Jeg er usikker på om jeg har lov til å mene dette etter den meg­et hete og emosjonelle rovdyrdebatten i Hedmark i jula. Likevel må jeg si følgende: den gang næringsgrunnlaget i Åmot ble revet vekk med nedleggelsen av Rena Kartong, så var det mange fornuftige stemmer og et godt politisk håndverk fra politikere og næringsliv i Hedmark som sørget for et romslig nærings- og omstillings­fond til kommunen. Hjørnesteinsbedriften i kommunen ble borte, men er etterhvert erstattet av annen næring. Og ingen synes drapstrusler mot de som spådde at denne næringsveien ble borte eller å fornekte at dette skjedde, var den jordnære hedmarkingens vei å løse ut­fordringen på.

Jeg har behov for å spørre Trygve Slagsvold Vedum og andre - Hvor er den fornuften og den innstillingen nå? Vedum påbe­roper seg å være en populist og ikke en elitist, javel.... jeg har mer troa på at vi er et flertall av jordnære, praktiske inn­byggere av Norge, og at løsninger og kompromisser er den farbare vei å gå i de fleste saker. Det er så lite konstruktivt å lage en størst mulig konflikt mellom by og land i Norge. Ærlig talt så er vi et så lite land at er det noe som er sikkert, så er det at by og land er helt avhengige av å fungere sammen. En annen sannhet er at de aller fleste av oss bor i tettsteder og mindre byer, den statistikken kjenner vel også Sp?

Hvorfor bruker vi ikke tid, energi og krefter på å skaffe romslige nærings- og omstillingsfond til de kommunene i Hedmark som er innenfor rovdyrsona og mest rammet av tapte utmarksinntekter?

Har jeg som hverken er skogeier, sauebonde eller jeger lov til å mene noe om dette? Og er det lov å be politikerkolleger og andre om å komme ut av skyttergravene og finne løsninger og heller bidra til nye næringsveier og utmarks­næringer i Hedmark?

Jeg hadde visst behov for å mene noe uansett og gjorde det også.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
MIRJAM ENGELSJORD
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no